Livet mitt - 2010

Tid

2011-05-08T14:46:00.000-07:00

Har i det siste tenkt mye på dette med tid, hvor lite vi egentlig har av det og hva vi bruker den til.

Føler for tiden at livet raser fra meg. En dag er som en time og en uke som en dag.

Dette får meg til å tenke på større ting i livet. Hva vil det bli ut av meg? Vil jeg bli noe av det jeg studerer til? Vil jeg få kone og barn? Vil jeg en gang kunne se på livet mitt og si, "jeg er lykkelig"?

Grunnen til at jeg får disse spørsmålene er vel pga at jeg føler at tiden går så fort, samtidig som det skjer så lite i livet mitt. Jeg skulle gjerne visst litt nå! Kommer det til å ordne seg? Er jeg på rett vei i livet? Viss ikke, har jeg tid til å rette ting opp igjen?

Jeg er bare 22 år, men det er allerede et tårn med ting jeg skulle gjort om igjen. Håper at alle feilene mine en gang vil føre mot noe som er godt og riktig. At det fremdeles er tid.

En annen følelse som har dukket opp i meg pga dette med tid er, ensomhet. Tiden flyr i fra meg, og jeg har ingen å dele den med. Ingen som alltid står meg nær og som er der for meg. Jeg har mange gode venner og jeg har familie. Men det er en ting i livet mitt som jeg føler jeg mangler. Og konklusjonen min på det er... Jeg trenger en kvinne!

Liten oppdatering

2011-03-09T09:13:00.000-08:00

(Bildene vil ikke legge seg der jeg vil de skal. Dette er hvertfall et sksempel på hva vi kan gjøre med partikler i 3D).

Lenge siden jeg har skrevet noe på denne siden. Nesten glemt litt at jeg hadde den. Og viss det var noen som leste den, så har dere vel gitt opp helt å håpe på oppdateringer. Men her kommer det hvertfall en.

Har siden sist kjøpt meg leilighet i Jonas Lies Vei 20( rett over Forum kino), i lag med min søster. Det fungerer veldig fint. Er en god følelse å eie. Men dette med å tenke at "når jeg får meg min egen leilighet og ikke leier, da vil eg få mer lyst til å vaske og holde det ryddig), det stemmer bare delvis. Eg liker å se på meg selv som en relativt ryddig person. Men det er like kjedelig å måtte vaske eller rydde, selv om en eier gulvet en feier. Kan vel sammenlignes med par som har problemer og tenker at viss de gifter seg, så ordner alt seg. I mine øyne er hvertfall det en dårlig faktor for å redde forholdet. Kanskje litt svart/hvitt eksempel, men har på følelsen at noen er så naive. Anyways!

Skulle nesten ha postet noen bilder av huset på bloggen her. Hadde eg hatt noen. Det kommer. Ellers har jeg hatt vinterferie og har no begynt en eksamensperiode med karakterdesign i 3d. For de som ikke vet hva jeg gjør så går jeg på 3D- Design og animasjon på Noroff. Tenker at jeg vil poste noe arbeid på denne siden så dere kan se litt hva jeg driver med.

Noe jeg har lært meg i det siste og som har vært en vond lærepenge å bite i seg. Og som kan være en liten oppfordring til andre. Viss du har noe som er bra i livet ditt, hold på det med negler og klør! For du får det kanskje aldri igjen viss du mister det. Ingen ting er perfekt, og bagateller vil det alltid være, men tenk over det. Viss du er lykkelig slik og livet er bra, ikke finn en unnskyldning til å kaste det bort.

Visdomsord fra Per( den vise).

Skal prøve å være litt mer aktiv her. Merket at det var litt frigjørende å skrive.

Uansett, her er noe jeg har gjort i 3d. Ikke brukt veldig mye tid på det, så det er ikke perfekt. Men bare vent. Snart ser dere navnet mitt i rulleteksten på Avatar 3. Og da kan vi sammen le av dette!

Rollebryllup

2010-05-27T01:30:00.000-07:00

For litt siden hadde vi rollebryllup her på skolen. Alle hadde fått rollene sine utlevert på forhånd. De som skulle ha innslag, fikk et hint om det. De som skulle bake, fikk handleliste.

Og de som skulle holde tale, fikk greie på det. Jeg skulle holde tale.

Jeg som alltid har sneket meg unna alt sånt, skulle være forlover og taler.

Fra dagen jeg fikk denne beskjeden til dagen og tidspunktet talen skulle holdes, var det som om "feite-Dorris" var blitt kastet over skuldrene mine. En byrde så stor. En svulst som vokste lik dagen som nærmet seg.

Dagen startet med vielsen. Og det var så vakkert som et liksombryllup kan være. Alle var til stede. Brud med familie, brudgom med familie, Camilla og tyven, Shrek og Fiona, Elton John med kjælegutt , Jack Sparrow pluss diverse horer.

Bryllupet ble ganske bra. Det ble mange taler der min var en av de. Og det gikk bra. Talen min tok utgangspunkt i et par strikkevotter. Ganske rart egentlig. En sitter på rommet sitt ved pulten sin og skal skrive tale og ser seg rundt etter hjelp. Og så er det disse vottene jeg ser. Og ut av disse vottene, blir en tale til. Fantastisk.

Dette bryllupet har rettet opp mitt negative bilde av dette konseptet, men neste gang det er bryllup og jeg er brudgom eller forlover, bør det være the real thing.

Beklager rotet med bildene. Skjønner meg ikke helt på det der

Mitt Afrika- Tanzania

2010-03-26T12:17:00.000-07:00

Det hele startet med at eg døgnet natt til mandag 08.03.10. Pga det ble det en lang og slitsom tur. Men vi kom frem. Og når vi gikk ut av flyet på Kilimanjaro Airport i Tanzania fikk vi en varm og god velkomst. Det var kveld ,men likevel var det ikke annet enn ca 27 grader med varm vind slo oss i fjeset, og det var da jeg visste det, at her ville jeg trives.

Vi ble hentet av noen jeeper som kjørte oss til hotell Naaz som vi skulle bo på. På veien hang jeg ut vinduet på bilen og bare stirret opp. For det jeg så var kanskje selve defenisjonen på ordet vakkert. For har du noen gang sett på himmelen en kveld og tenkt at du kan se alle eksisterende stjerner like klart? Alle stjernetegn,melkeveien, og stjerneskudd med flere sekunders varighet, har dere sett det? Jeg sier dere, stjernehimmelen i Afrika er magisk.

Første dagen i Tanzania tilbrakte vi i en slangepark. Der var masse å se og slanger å holde.

Det var til og med mulighet for å ri på drommedar.

Det var ganske gøy å ri drommedar. For da kunne man se hva som var på andre siden av muren.
Og der var det auksjon for kveg. De bydde også på enkelte av jentene. Selv fikk jeg ingen bud, noe som var ganske krenkende. Jeg er da hvertfall verd en geit!

Mine inntrykk fra Tanzania.

- De fleste,spesielt barna, syns det er veldig gøy med oss hvite. De kaller oss for Mzungu og løper etter oss når de ser oss. De er veldig glad i å vinke til oss når vi kjører forbi.

- De aller fleste som du møter på gata vil snakke med deg og selge deg noe
- En liten parantes til punktet ovenfor. Viss du prøver å høflig avvise selgere og sier at du kommer tilbake om 2 uker for da har du penger, så husker de det. Da står de der utenfor døren din 2 uker etter og er klar for salg.

- Uansett hvor vi kjørte, så satt folk ute og gjorde ingenting. Det var akkurat som om de bare gikk rundt å "slækket". Noe som var rart for mine tanker om afrikanere,spesielt i fattige land.

- Frukter på alle trær. Veldig frodig. Fantastisk å se frukten som vi handler i fruktdisken hengende i sine trær.

- Enorm gjestfrihet. Dette kunne være til tider veldig plagsomt ettersom velkomstseremonien kunne vare opp til 30 min. Men du føler deg hvertfall velkommen da. Tror kanskje jeg ikke har følt meg så velkommen noen annen gang faktisk. Selv om det ble litt fòr mye av det gode.

- De er veldig utadvendte og imøtekommendes med andre mennesker. De har kanskje ikke det så godt reint materalistisk som vi, men de har et enormt stort sosialt nettverk og tilbringer mye mer tid på å bare være i lag enn kanskje vi gjør.

- De har alltid veldig god tid. Tror ikke jeg så en eneste afrikaner som var stresset mens jeg var der . Og det er ikke så viktig å komme presist. Skal vi spille volleyballkamp kl 16:00 kommer de kanskje slentrende kl 16:45. No skal jeg ikke skryte på meg at jeg alltid er presis , men dette gjaldt liksom alle der.

- Trafikken var et eneste gigantisk rot. A God awful shitty mess. Det var ingen som likte å ligge bak andre biler, som førte til stygge forbikjøringer. Vi ble forbikjørt på en fartsdump. Og da begynner det å bli bra komisk.

Dette var litt av inntrykkene. Skulle eg sagt alt hadde vi ikke kommet til bunn.
Sånn avslutningsvis tror jeg vi bare kjører litt random pic's. Yeah!

-

Det sosiale liv på Bildøy- Ol Edition.

2010-02-18T13:41:00.000-08:00

De fleste av dere har sikkert fått det med seg fra Tv, nyheter eller aviser.
Til dere som likevel ikke vet det.
Det er OL!
Her på Bildøy er det pyntet med store flagg og ol-plakater. Det er også satt opp projektor med lerret og en ekstra tvboks for å få inn ol på både NRK1 og NRK2.
Stemning er høy. Den er til å ta og føle på som de sier. Folk ler og klapper. Det er kjekt å se hvordan sport skaper et slikt samhold. Alle er kanskje ikke like interessert i sport. Det er ikke viktig. For det virker som om folk generelt er opptatt av hvordan Norge gjør det i de forskjellige grenene. Patriotismen råder. Med curling på ene kanalen og stafetter på andre, så er det slik dagene går. Folk står også opp på natta for å få med seg direktesendingene. Ol er bra. Det skaper et stort fellesskap som gjør at vi ikke trenger VG for å ha noe å snakke om. Vi kan bare snakke om Ole Einar Bjørndalen som skjøt full rekke, gang på gang i skiskyting.
Hvor moro dèt, måtte være.

Ellers så begynner jeg å komme mer inn i miljøet. TIl dere som kjenner meg så vet dere at det tar lang tid å bli kjendt med meg. Men no har jeg gått her siden 11 januar og jeg føler mer og mer en tilhørelse til stedet og folkene. Det gjør godt.
For tiden får jeg prøvd meg i lovsangsband. Har spilt på to møter til no og har et møte på vei. Så jeg får holdt gamle kunnskaper ved like og lært meg noen nye. Det er ganske spennende egentlig. Lovsang. Det er liksom aldri særlig planlagt. Så man må være veldig på hugget noen timer før og under møtet. Men veldig lærerikt. Er veldig kjekt at jeg får spilt på min,ikke navngitte(forslag?), nye Martingitar.

Afrika nærmer seg med stormskritt. Kjenner det bokstavelig på kroppen, da jeg tok sprøyter i dag. Evig mye medikament man må proppe i kroppen for å dra til u-land. Hepatitt ditt og datt, skrullose føkkose og mallaria-stikkpiller. Men det er vel verdt det. Bedre å være føre var...

Inntil neste gang. Lykke til med OL.
Heia Norge!

Turnè på Sunnmøre

2010-01-26T01:46:00.000-08:00

Jeg hadde gått på Bildøy i litt over en uke før vi skulle på turnè. Veldig rett på. Men friskt.
På forhånd hadde vi delt ut oppgaver som vi skulle ha på de forskjellige møtene. Jeg skulle prøve meg som møteleder, spille diverse instrument og ha en miniandakt(den ble det ikke noe av).

Før jeg går videre, må jeg nesten fortelle hva slags turnè vi skulle legge oss ut på.
Det var en møteturnè der vi holdt møter på alt fra bedehus for unge og gamle til barne og ungdomsskoler. Og vi var en gjeng på 12 stk fordelt i to biler som dro i lag oppover mot møre Onsdag(20.01.10) morgen.

En annen ting jeg også fikk ansvar for, var å fortelle om linjen som jeg går på. Som en del av presentasjonen av oss skulle en fra hver linje fortelle kort om hva den gikk ut på. Og jeg som hadde gått der en god uke bare, fikk ansvar for å fortelle om min. Det ble fliring og grimaser i teamet når jeg gang på gang skulle brette ut om hva jeg gjorde på Disippellinjen. Ord som "Vi leser en del i Bibelen og får en del Bibelundervisning", var en setning jeg brukte mye. Når jeg ikke helt visste hva fagene jeg har hetet, måtte jeg helgradere meg. Slet litt med å få linjen til å virke spennede for ungdommene som kanskje tenkte seg et år på bibelskole. Her snakket de andre om filmproduksjon, sport med dykking og klatring og musikk med bandspilling og utvikling på instrumentet. Og så kommer jeg " Ø, vi leser mye i bibelen", ikke like catchy følte jeg.

På de 10 møtene vi hadde, så var det kjempebra oppmøte. Ryktet om en turnerende møtegruppe fra Bildøy Bibelskole nådde fort frem hos de som ikke hadde sett oss i avisen eller hørt oss på radioen. Rykter går fort på sunnmøre. Alle var veldig takknemlige for at vi holdt møte for de.
Det gjorde litt godt, å vite at du gledet noen andre sine hjerter med å fortelle om bibelens gode budskap.

Selv har jeg begynt å vandre litt i bibelen. Det er rart at det som måtte til for at jeg på ordentlig åpnet den boken, var å begynne på Bildøy. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke begynte før. Den er jo kjempespennende!

Teamet sov hjemme hos familiene til noen på gruppen vår når vi travlet rundt og forkynnet på bedehusene. Så til slutt vil jeg fortelle litt om mine opplevelser om sunnmøre og sunnmøringer.
Sunnmøre har en pompøs og vakker natur. Med fjell så store og mektige og hav så langt øye kan se. Som "bergenser" føler jeg meg litt teit når jeg sier at jeg bor i byen mellom de 7 fjell. Hvilke fjell? Disse "fjellene"er mer humper i forhold til det sunnmøre har å tilby. De er nesten litt skumle. Som om de vil bre seg over deg å kvele deg med sin skygge. Men det er romantisk. Nasjonalromantisk. Det liker vi!.

Sunnmøringer er gjestfrie og sparer ikke på kruttet når de vil servere deg et måltid. De disker opp store retter med store dessèrter. Og som en del av pakka, så guider de deg til en god sofa du kan strekke deg ut på etter du har forspist deg. For er det noe de er gode på utenom maten, så er det å kjøpe sofaer. Alle hjemmene vi var i hadde sofaer så gode som senger. Ikke for myk, ikke for hard og en sank akkurat dypt nok nedi.

Noe sier meg at jeg ikke har fått helt nok av sunnmøre enda. Blir nok en roadtrip til en annen gang!

Bildøy- Disippel

2010-01-11T12:21:00.001-08:00

Ja, da har jeg kommet meg på blogg jeg også. Litt rart å skulle skrive om livet sitt.
Hvorfor skulle noen gidde å lese det liksom? hehe.

Grunnen til at jeg har bestemt meg for å skrive blogg, er fordi at jeg skal til Afrika om 2 mnd. Og da vil jeg kunne dele mine opplevelser og erfaringer med dere. En annen grunn er at dette er et nytt år, på mange måter.
Eg har blant annet begynt på Bildøy bibelskole. Det er dette det første innlegget skal handle om.

Bildøy Bibelskole ligger på Sotra ca 2 km fra Sartor senter. Mitt første inntrykk av stedet er at det er veldig fint. Rett og slett. Det ligger ikke langt fra sjøen og har god utsikt utover fjorden. Snøen ligger tykt ute og med lampene langs muren og stjerneklar himmel så er det ganske romantisk her om kvelden.
Men hvordan havnet jeg her? Det vet jeg ikke enda. Tror eg trengte en forandring i livet. Noe nytt å gjøre. Nye erfaringer å få. Nye folk å treffe. Nye utfordringer.
Linjen eg går på heter Disippel. Den var mitt sistevalg. Jeg ville gå på KRIK, musikk eller Film og TV fremfor disippel. Men det fikk eg ikke siden de andre linjene er helårslinjer og eg skal bare gå her et halvt år.
I min første time med klassen måtte eg fortelle om meg selv. Uten å tenke meg så sa jeg at mine interesser er musikk, film og sport/trening. Altså alle de andre linjene. Alle lo! Men det fikk meg til å tenke litt. Viss eg hadde fått en av de andre linjene ville jeg bare gjort noe som jeg kan fra før. Og da hadde utfordringene kanskje vært mindre og jeg hadde ikke fått lære noe om det som jeg kanskje trenger å lære om aller mest. Og det er det som står i Bibelen.
Det er det disippel handler om. Styrke ditt forhold til Gud og få en bedre kjennskap til bibelen.
På en eller annen måte så føler jeg at jeg har blitt ledet hit. Litt over en uke tilbake i tid hadde jeg leilighet i byn og hadde tenkt å jobbe et halvt år. Og av en eller annen grunn så klaffet alt for meg denne gangen. Jeg fikk en til å ta over leiligehten min med nesten en gang, stipendet var så og si klart på kort tid, og jeg hadde jobbet akkurat nok til å ha råd til å dra til Afrika.

Det er litt morsomt å tenke på, at no er jeg tilbake i den lille internat-"boblen" som jeg var i på Kongshaug. Første gang jeg hilste på folk her så visste alle en eller annen ting om meg som de hadde hørt før jeg kom. " Er det du som ikke kom inn på KRIK?". " Er det du som spiller gitar?", er kommentarer folk gjerne gav meg.
Dette var litt om mine første inntrykk.

Skal skrive mer etterhvert.